En egenvurdering forteller deg hvordan du ser deg selv. Et punkt i CV-en eller en kommentar i medarbeidersamtalen må vise hva du gjorde. De to henger sammen, siden profilen din kan peke deg mot hvilken atferd du bør lete etter i din egen historikk, men bare den andre typen setning overbeviser noen andre. Denne guiden viser hvordan du skriver den for alle seks kompetansene uten å finne på ett eneste tall.
En vurdering er et speil, et punkt er belegg
Forskningsoversikter om hvor godt folk bedømmer sine egne evner, som Zell og Krizans metasyntese, finner at selvbilder og eksterne målinger stemmer overens bare moderat. Det er ikke en grunn til å mistro deg selv. Det er en grunn til å ha med noe en leser kan sjekke.
Et nivåord fra Kompetansetesten kan ikke sjekkes. Det er din egen beskrivelse av hvor ofte du handler på seks måter, laget av en gratis JobCannon-test som ikke er en evnetest og ikke er validert. En setning om hva du gjorde, for hvem og hva som skjedde, kan sjekkes. Profilens oppgave er å antyde hvor du bør grave i hukommelsen; punktets oppgave er å romme det du graver frem.
Atferd, kontekst, resultat
Hvert sterkt punkt eller hver setning i en medarbeidersamtale har tre deler: atferden (det du gjorde, ledet av et verb), konteksten (hvor, for hvem, under hvilket press) og resultatet (hva som endret seg, eller hva noen kunne gjøre etterpå som de ikke kunne før).
- Etikett, ikke belegg: «Utmerkede kommunikasjonsferdigheter.»
- Atferd, kontekst, resultat: «Skrev det ukentlige statusnotatet for [team], om hva som var levert, hva som sto fast og hvem som måtte bestemme; [resultat du kan peke på].»
Alt i hakeparentes er en plassholder som skal byttes ut med dine egne ekte detaljer. Hvis du ikke har et ærlig tall for et resultat, ikke gjett. Bruk i stedet et enkelt faktum (hvem som stolte på det, hvor lenge det varte, hva som sluttet å skje), eller dropp resultatleddet og behold atferden.
Seks kompetanser, seks punkter, seks linjer til medarbeidersamtalen
Dette er maler. Hver parentes er din å fylle med noe sant, og hvert [tall] betyr et tall fra dine egne oversikter, ingenting annet.
- Kommunikasjon. CV: «Skrev det ukentlige statusnotatet for [team], om hva som var levert, hva som sto fast og hvem som måtte bestemme; [resultat du kan peke på].» Medarbeidersamtale: «Jeg flyttet overleveringene våre fra muntlige til skriftlige ([eksempel, dato]). Jeg hopper fortsatt over sammendraget når det haster, så jeg bruker en mal.»
- Problemløsing. CV: «Sporet [tilbakevendende problem] til [årsak] ved å sammenligne [det du sammenlignet], og rettet det ved å [handling]; [det som sluttet å skje].» Medarbeidersamtale: «Ved [sak] skrev jeg ned hva jeg visste og hva jeg gjettet før jeg endret noe ([utfall]). Neste gang vil jeg involvere [person] tidligere.»
- Ledelse og initiativ. CV: «Tok ansvar for [oppgave ingen eide], satte ansvarlige og datoer for [tall] personer, og fulgte opp til det var levert.» Medarbeidersamtale: «Jeg koordinerte [prosjekt] da ingen var utpekt ([hva som skjedde]). Jeg vil bli bedre til å gi fra meg arbeid i stedet for å holde på det.»
- Planlegging og organisering. CV: «Planla [prosjekt] bakover fra fristen [dato] i daterte trinn, varslet tidlig om [trinnet som sakket akterut] og leverte [hva og når].» Medarbeidersamtale: «Jeg planlegger hovedveien godt og undervurderer avbrytelser. For [prosjekt] la jeg inn en buffer før [avhengighet] ([resultat]).»
- Omstillingsevne. CV: «Overtok [nytt område] med kort varsel da [endring], lærte [verktøy eller prosess] og holdt [eksisterende arbeid] i rute.» Medarbeidersamtale: «Da prioriteringene flyttet seg [dato], sorterte jeg listen min på nytt samme dag og sa fra til [personer] om hva som endret seg for dem ([resultat]).»
- Samarbeid. CV: «Samarbeidet med [roller] om [felles mål], dekket [kollegas] oppgaver i [periode] og ble enig om en fordeling av [arbeid] som holdt til [dato].» Medarbeidersamtale: «[Kollega] og jeg var uenige om [tema]; jeg [det du gjorde] ([utfall]). Jeg øver meg på å be om hjelp tidligere.»
Plassholdere, ikke gjetninger
- Fyll hver parentes ut fra noe du kan peke på: en sendt e-post, en sak i oppgavesystemet, en kalenderoppføring, en gammel medarbeidersamtale, en kollegas hukommelse.
- Hvis du ikke finner tallet, slett tallet, ikke setningen. Behold det enkle faktumet du vet.
- Ikke rund opp. Hvis du må anslå, si «omtrent» og sørg for at du kan forsvare det hvis leseren spør hvordan du telte.
- Hvis du ikke husker noe konkret for en kompetanse, utelat den. Det kan si deg noe om hvor ofte du faktisk bruker den, og en måned med loggført øvelse kan gi deg virkelige eksempler å skrive ned.
Ord å foretrekke og påstander du ikke kan bevise
Foretrekk enkle verb som navngir en handling: skrev, ledet, satte opp, ble enig om, planla på nytt, overleverte, sporet, eskalerte, koordinerte, lærte bort, spurte. Foretrekk også enkle substantiver: ansvarlig, dato, sjekkliste, overlevering.
Vær på vakt mot alt du ikke kunne stå inne for hvis leseren spurte «hvordan vet du det?»:
- Etiketter uten atferd: «utmerket kommunikator», «født leder», «sterk lagspiller».
- Rangeringer: «toppresterer», «best i teamet», med mindre noen har dokumentert det.
- Nivået eller prosenten din fra Kompetansetesten, som er en egenvurdering og ikke har noen ekstern kontroll.
- Absolutter: «alltid», «aldri», «hver gang».
- Et resultat fra hele gruppen som du hevder alene. Si hva du bidro med.
For layout og nøkkelord, se hva som gjør et CV ATS-vennlig. For ferdighetsdelen gir verktøyet Ferdighetser Revisjon deg en oversikt over hva du kan gjøre.
I en medarbeidersamtale: to eller tre kompetanser og ett ærlig gap
En selvevaluering trenger ikke alle seks. Velg de to eller tre som rollen din og lederens prioriteringer berører mest. For hver gir du atferd, kontekst og resultat, deretter én linje om hva du vil gjøre videre. Ta med ett ærlig gap; overfor noen som har sett året ditt, gjør det resten lettere å tro på.
Hvis du kan, be lederen din eller en kollega om én observasjon om kompetansen du er minst sikker på. Der deres syn avviker fra egenvurderingen din, er forskjellen den nyttige delen. Profilen din fra Kompetansetesten er stedet å begynne samtalen, ikke en poengsum å forsvare. Følgestykket, svar om styrker og svakheter fra kompetanseprofilen din, tar for seg den muntlige versjonen.